Stortingslønna bør være god!
Jeg er skeptisk til at politikerne skal ha masse spesialfordeler, som ekstra diettpenger selv om de ikke jobber, eller at de nylig ga seg selv ekstra gratisturer. Dette er med på å skape politikerforakt og et inntrykk av at politikerne sløser med folks skattepenger. Prinsipielt bør alle fordeler bakes inn i lønna, slik at systemet blir gjennomsiktig og tydelig.
Likevel vil jeg forsvare at lønningene på Stortinget skal være høye. Sosialistisk Ungdom er derimot ute og mener at Stortingslønna bør være på norsk gjennomsnittsnivå, altså rundt 400 000 kroner, ned fra dagens lønn på litt under 700 000. Dette synes jeg er et utrolig lite gjennomtenkt forslag (som det meste annet fra SU). Hvis vi skal ha ambisjoner om å kapre de aller beste hodene og fra alle samfunnslag til Stortinget, må vi rett og slett akseptere at lønnsnivået er høyt. I et demokrati bør man ha en nasjonalforsamling med folk som har ulike erfaringer og ideer.
Jeg tror rett og slett at legen eller direktøren som tjener en million kroner i året ikke vil gå ned 600 000 i lønn. Det er mulig at det finnes folk som er så idealistiske at de ofrer flere hundre tusen, men vi må bare erkjenne at økonomi er viktig for mennesker. Materielle goder og mulighet til å kjøpe det man vil, eller ha råd til å ta seg ferie, er noe som er med på å skape trivsel og sikkerhet. Selvfølgelig betyr ideelle verdier noe - men det gjør også penger!
Den kjente tenkeren Friedrich Hayek skrev noe sånt som at sosialistiske reguleringer og statlig overstyring sørger for at de verste havner på toppen. Når samfunnet organiseres slik at man ikke kan tjene mye penger eller få en bra posisjon i arbeidslivet, vil det ikke være profitt som er motiverende for å velge en jobb. Vel og bra, tenker du kanskje. Men da betyr det at andre motiver for å ta en jobb blir dominerende, som for eksempel ønske om makt og mulighet for å styre andre mennesker.
Maktsyke personer vil da søke seg til sentrale stillinger i statssystemet, som på Stortinget. Makt er jo da det eneste som er attraktivt, siden man ikke tjener særlig med penger. Muligheten for å dirigere hundretusener av enkeltmennesker gir større innflytelse enn man noensinne vil finne i næringslivet ellers. Dette vil jeg unngå. Jeg vil ha grenser for politikk. Og jeg vil heller ha en tidligere bedriftseier på Stortinget, med ideer fra det private næringsliv, enn en maktkåt sosialist som blir beruset av sin egen styringsglede.
11 kommentarer
Permalink
Del med andre
